Denne posten er for utøvere som har trent en stund, har hatt progresjon ved typiske progresjonsmodeller, som lineær progresjon og lineær periodisering, og dermed stagnert. Innlegget er også for trenere og deg som er nysgjerrig på forskningen bak de ulike autoreguleringsmetodene, samt hvordan noen av disse kan implementeres i treningen. Er du ny på gymmen og usikker på hvordan du skal periodisere (sette opp) treningen? Da anbefaler jeg at du sjekker ut videoserien til Dr. Eric Helms som gir deg en introduksjon i dette.
Les artikkelVedlagt ligger hjemmeprogrammet, se videoen på youtube først. Har du noen spørsmål etter det så kontakt meg på Instagram @helseogprestasjon. Jeg har også en rekke videoer på Instagram profilen som viser gjennomførelse. Lykke til!
Les artikkelStian publiserte tidligere en omfattende artikkel angående forskning, som spesielt omhandlet eksperimentell metode. Denne artikkelen vil være praktisk rettet mot de respektive delene av en artikkel, og hva du bør se etter. De fleste artiklene er bygget opp etter en IMRaD struktur. Akronymet IMRaD står for introduction, methods, results and discussion. På norsk blir det introduksjon, metode, resultat og diskusjon. Hver av disse kapitlene har forskjellige formål og bygger på hverandre. Vi skal skrape overflaten på de respektive delene og se på hva du bør se etter når du leser artikler.
Les artikkelDenne artikkelen gir leserne en kort introduksjon til de som ønsker å forstå det metodiske rundt det eksperimentelle forskningsdesignet. En god del av informasjonen til artikkelen er hentet fra Thomas et al (2015). I tillegg har vi benyttet egen erfaring og i hovedsak fire andre kilder, som dere kan finne nederst i referanselisten. Siden dette ikke er en fagfellesvurdert artikkel anerkjenner forfatterne at noe av tolkningene som er gjort underveis i artikkelen kan være feiltolket og dermed misvisende. Har du spørsmål eller tilbakemelding kontakt hovedforfatter Stian Larsen på instagram Sandrelarsen.
Les artikkel
.png)
Norsk.png)
English
